Tekst: Kristine Grønhaug
Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen
– Når kvelden kommer, og lyset skinner fra pepper-kakevinduet, vil skyggene legge seg på bordflaten. Kanskje gir det en varm følelse, sier arkitekt i Snøhetta, Ingebjørg Skaare.
Hun har tegnet Flyktninghjelpens pepperkakehus sammen med arkitektstudent Andreas Kamark.
Prosjektleder ved Snøhetta, Ingebjørg Skaare, forteller at hun og studentpraktikant ved arkitektkontoret Andreas Kamark, først vurderte om de skulle kopiere et av husene Snøhetta har tegnet tidligere. Som den gangen da de prøvde å bygge Operahuset i Oslo i pepperkakedeig:
–Men det ble veldig mye gris, synes jeg. Så Andreas og jeg snakket i stedet om en pepperkake-typologi: Vi spurte: «Hva er pepperkakehusets vesen?» Jo, blant annet er det at man skal kunne klare å bygge det i deig, som sveller. Og at det skal gå an å bygge pepperkakehuset for folk i alle aldre, også kanskje dem som er litt klønete. Man skal få det til – og være litt stolt over å ha mestret det, sier hun og smiler.
Hun legger til:
–For det er noen utfordringer der, særlig med den perforerte fasaden.
Arkitekt-hjelpearbeider
Da Snøhetta ble spurt om å tegne Flyktninghjelpens pepperkakehus, takket Ingebjørg ja med en eneste gang. Hun har et sterkt humanistisk engasjement, og er tilknyttet Flyktninghjelpens beredskapsstyrker NORCAP. Ved flere anledninger har hun reist ut i verden som hjelpearbeider – for eksempel til Nepal etter det store jordskjelvet i 2015. Som hjelpearbeider har hun tegnet boliger, skoler og helsesenter.
I arbeidet med å tegne Flyktninghjelpens pepperkakehus var de først enige om noen kriterier:
–Vi synes at det skulle se ut som et pepperkakehus; noe som er koselig og vakkert. Akkurat sånn som mange tenker om julen. Vi håper jo at folk kommer til å lage pepperkakehuset og sette det opp hjemme hos seg.
Fine refleksjoner
Flyktninghjelpens pepperkakehus har fått en utradisjonell pepperkakeform. Likevel ser du lett at det er et pepperkakehus. I kjent Snøhetta-stil har det også fått et stort, flott tak som figurene kan spasere på. Taket er det moro for barna å pynte, og det kan for eksempel befolkes med pepperkakefigurer eller seigmenn- og koner.
Ingebjørg forteller at fasaden ble valgt fordi den gir veldig fine refleksjoner ut i rommet når lyset i pepperkakehuset er tent (og for å unngå brann, anbefaler hun batteridrevet lys!). Hun sier at dette med refleksjonene var en del av planen.
For hun håper at Flyktninghjelpens pepperkakehus skal få en symbolverdi:
– Det skjer så mye forferdelig i verden nå. Men pepperkakehuset skal stå der hjemme hos folk og skinne. Vi håper det vil gi dem en varm følelse. Kanskje får det folk til å tenke litt over tilværelsen. Kanskje også tenke på alle dem som er på flukt. Og få en følelse av takknemlighet for alt man har.