Tekst: Ina Eriksen Eines
Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

I en liten landsby utenfor storbyen Kharkiv i Ukraina, ikke så alt for langt fra frontlinjen der kampene ennå herjer intenst, blant rosebusker og en grønnsakshage, står det et hus med trekanttak.   

 – Det var et stort hull i taket. 

 – Det var et stort hull i taket. Bomben stakk fortsatt opp fra gulvet i stuen, fortalte gutten som bor her, Ivan (12).  

For ikke lenge siden besøkte jeg Ivan og familien hans:  

Vi sitter på hver vår stol i det som før var gangen. Det svake ekkoet gir gjenklang på de nakne veggene; tapetet skal komme neste uke. Pappa Sergey legger en hånd over skulderen til Ivan.Tolvåringen ser på meg med alvorlige øyne.  

– Jeg liker å bygge Lego, men nå har jeg ikke tid lenger. Nå hjelper jeg pappa med å reparere huset, forteller han.  


I byer og landsbyer i Ukraina er hus og boligblokker redusert til småstein. Vinduer er blåst ut. Presenninger vaier i vinden på bygg som ennå står, og avslører gapende hull i veggene. Vegger som for bare litt siden rammet inn tryggheten til menneskene som bodde der.    

– Før krigen pusset vi opp huset, fortsetter Ivan. Han ender nesten opp på kanten av setet mens han beskriver rommet sitt:

– Jeg fikk en ny seng, og et nytt skap. Og jeg hadde masse Lego!   

Den første måneden av krigen bodde familien ennå i huset. De holdt seg i kjelleren.

Helt til det ble umulig å være der. Bombingen var for kraftig. Røyken for tett.

Den neste tiden flyktet de flere ganger.

Så kom telefonen; huset var truffet.

– Vi sa det ikke til Ivan til å begynne med, forteller mamma Yulia.

– Men jeg gjettet det, kommer det stille fra siden. 

– Da jeg så at mamma gråt, gjettet jeg hva som hadde skjedd.

– Et hjem er der livet er. Det er tryggheten din

– Jeg gråt hele tiden, det brant inni meg.

– Et hjem er der livet er. Det er tryggheten din, sier Yulia.

– Da jeg sa at vi kanskje ikke fikk reparert huset, at det var for ødelagt, var Ivan fast bestemt:

“Vi skal bygge det opp igjen.” Hun smiler, og legger til:

– Og han er litt sta, så han får det ofte som han vil.   

Nå er trekanttaket reparert. Vegger er reist, og nye vinduer er satt inn. Med pengestøtten familien har fått fra Flyktninghjelpen har de kunnet isolere veggene, kjøpe en varmtvannstank og en vifte til kjøkkenet.   

Før vi drar, viser Ivan meg rundt på det som pleide å være hans rom. Snart skal han bygge Lego der igjen.