Amir Asgharnejad i studioet sitt foran bilder som har gått til en annen utstilling. Foto: Beate Simarud/NRC Flyktninghjelpen.

Tekst: Roald Høvring
Foto: Beate Simarud/NRC Flyktninghjelpen

Som løvet på trærne

Tyrifjorden ligger stille og speiler seg i den lave høstsola. Løvet på trærne har mistet den grønne sommergløden. En ny palett av dempet gull, kobber og rust forteller oss at snart står trærne der med nakne svarte greiner og spriker mot himmelen.

Vi sitter i atelieret til billedkunstneren Amir Asgharnejad på et høydedrag med utsikt over Tyrifjorden. Gjennom et vindu, mot nord-øst, ser vi de snødekte toppene på Norefjell. På en hvit, naken vegg henger et navnløst maleri. Malingen er fortsatt litt våt. Fargene lyser om kapp med de høstkledde trærne ute.

– Vi er alle litt sånn - som løvet på trærne, sier Amir, og sender ett blikk opp mot bildet på veggen.  

– Vi kan være unge og friske, men årstidene skifter, og vi kan bli som høstløvet, skjøre, og falle ned. Liksom løvet er avhengig av lys og friske grener som holder det oppe, er også vi mennesker avhengig av andre for å kunne leve og vokse.

Maleriet er en del av et prosjekt han har laget i samarbeid med NRC Flyktninghjelpen. Kunsten skal selges til inntekt for verdens flyktninger og består av en plakat, et kort og et silketrykk.

Maleriet har fått navnet «Menneskekraften» og motivet til julekortet har han kalt «Lysets nåde».

–Det er ikke så viktig for meg om bildene har et navn eller ikke. Det viktigste er at det går til en god sak.

Amir er fornøyd med resultatet og forteller at mye avhenger av dagsformen.

– Jeg hadde god dagsform på begge, sier han, og smiler.

Fra Teheran til Kristiansand

Amir har selv en flyktningbakgrunn. Da han var fire og søsteren to år, flyktet familien fra Iran til Norge, Trondheim og senere Kristiansand, hvor han vokste opp.

– Hvor mye av kunsten din handler om din egen bakgrunn som flyktning og om barndommen din?

– Flyktningbakgrunnen har nok mye med kunsten min å gjøre. Jeg har et maleriprosjekt som heter Den store oppvekstromanen – min kamp. Tittelen var nok ment litt humoristisk, men hver utstilling har vært et kapittel fra livet mitt, sier Amir, på sin sjarmerende sørlandsdialekt.

– Jeg begynte med bakgrunnen min, blant annet som flyktning. Det var bilder jeg hadde inni meg, som var glemt eller undertrykt, men som kom fram da jeg selv fikk barn.

– Jeg husker jeg stod og kranglet med samboeren min, og barnet mitt ble veldig redd. Og så kom det plutselig som et fossefall – alt som hadde skjedd med oss da vi var barn.

Amirs bilder fra Høstutstillingen 2022 kalte han «Trist Karriere, Mannen og Verket». Foto: Vegard Kleven 

– Du har beskrevet barndommen din som både fin og et helvete.

– Ja, en blanding. Absolutt. Den var både veldig fin og preget av stor og konstant uro. De første årene i Norge flyttet vi over ti ganger.

Foreldrene forlot hjemlandet, fordi de ønsket frihet og politisk endring.  

– Har du selv en ambisjon om at kunsten din skal forandre verden?

– Å forandre verden er jo veldig stort. Men jeg har allerede forandret min egen verden, og jeg har forhåpentligvis forandret litt av verden til søsteren og moren min også. Vi har fått et verktøy vi bruker til å skape endring i livene våre.

Amirs søster, Anahita Alebouyeh, er også utøvende kunstner, med flere utstillinger bak seg. De har også hatt fellesutstillinger - der deres flyktningbakgrunn har hatt en sentral plass.

Fra latter til lerret

I kunsten sin kombinerer Amir absurd humor, personlige historier og kunstneriske formgrep. Men veien var både brokete og lang, før han slo gjennom som billedkunstner.

– Jeg er jo egentlig utdannet kunstner, men jeg gikk fra Kunstakademiet og inn i humoren, fordi vi som studenter drev med performance. Så måtte vi teste det ut et sted, for å se om det faktisk var morsomt. Det var sånn det begynte.

Men det var en sykkelulykke som måtte til før han virkelig fikk fart på malerkarrieren.

En vakker, men skjebnesvanger høstdag i 2019 tok Amirs liv en ny vending. Han syklet i god fart ned en bakke på vei til T-banen med musikk på ørene, da han falt og slo hodet i asfalten. Han brukte ikke sykkelhjelm. Han pådro seg blant annet kraniebrudd, hjernerystelse, brudd i hånden og skade på den venstre synsnerven, noe som resulterte i en hjerneskade.

Bare en ukes tid etter sykkelulykken postet Amir det første galgenhumoristiske verket på Instagram. Foto: Amir Asgharnejad

Etter ulykken isolerte han seg i over ett år. Hodeskaden og den påfølgende perioden ble imidlertid et vendepunkt som satte fart på karrieren som billedkunstner.

– Ulykken ble på en måte redningen. Det var først etter ulykken at jeg tok malerkunsten på alvor. Prisen jeg betalte et jo at jeg må leve med en hjerneskade, sier han litt ironisk.

Drømmedrakta som skrev fotballhistorie

Amir likte ikke fotballandslagets offisielle drakter som ble lansert i forkant av sommerens VM. Sammen med Eirik Bilet og Bjørn Asgeirsson laget han derfor en alternativ drømmedrakt. Trøya fikk stor oppmerksomhet og suksessen var overveldende. Den ble brukt av norske supportere på VM-arrangementer over hele landet og på kamparenaene i USA.

Amir laget sin egen drømmedrakt til fotball-VM. Foto: Sondre Hølaas

– Jeg hadde ikke forventet at den skulle ta helt av. Jeg trodde bare at det skulle bli noe gøy.

– Er det noe av det morsomste du har gjort?

– Nei, det gøyeste jeg har gjort var å få barn.

– Prosjektet med fotballtrøyene var også veldig gøy, ikke minst å se hvordan det utviklet seg. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det. Det var nervepirrende. Det er en av de villeste tingene jeg har vært med på, medgir han.

– Jeg var en fyr som ikke hadde spilt fotball siden 1994, da det sist var VM i USA. Og så var jeg plutselig en del av norsk VM historie.

Litt mindre tull og tøys

– Til tider kaller jeg meg «Herr Kunstmaler», men det er egentlig mer en morsom tittel jeg har tatt, sier Amir, som kanskje er mest kjent som komiker og skuespiller.

– Så nå prøver du å legge tull og tøys litt til side?

– Jeg tror ikke man blir mindre opptatt av tull og tøys jo eldre man blir. Faktisk, er det kanskje enda viktigere.

«Jeg har jo hatt en tendens til å tulle bort livet mitt, så akkurat det prøver jeg å slutte med.»

– Akkurat nå er jeg i en overgangsperiode der jeg prøver å ta maleriet og ting jeg alltid har vært glad i, mer på alvor. Jeg er mer glad i malingen enn i humoren. Jeg prøver derfor å ta arbeidet seriøst, og ikke tulle det bort. Jeg har jo hatt en tendens til å tulle bort livet mitt, så akkurat det prøver jeg å slutte med.

 

Sjekk ut julekortet, plakaten og silketrykket her.

,,,,,,

Om Amir

Bakgrunn Amir Asgharnejad (født 1985) er en norsk-iransk kunstner, komiker og skuespiller. Han ble født i Iran og kom til Norge som barn da familien flyktet fra hjemlandet. I 2011 fullførte han en mastergrad i billedkunst ved Kunstakademiet i Oslo.

Komiker og skuespiller Asgharnejad ble kjent for en særegen, eksperimentell humor, absurde påfunn og stunt som utfordrer skillet mellom virkelighet og fiksjon. Han har medvirket i en rekke film- og TV-produksjoner, blant annet Drib (2017), Unge lovende og Oslo Zoo. I 2022 ble han nominert til Humorprisen i kategorien «Årets morsomste på TV».

Kunstmaler Etter en alvorlig sykkelulykke i 2019 begynte han å tegne og male mer systematisk. Han har siden utviklet et personlig, selvbiografisk kunstnerskap der han utforsker minner fra oppveksten, familierelasjoner, identitet og det å vokse opp mellom kulturer. Verkene kombinerer ofte humor med alvor og sårbarhet. Han har stilt ut blant annet på Høstutstillingen, Galleri BOA og Kristiansund Kunsthall.

Familie og oppvekst Oppveksten i en familie som flyktet fra Iran, er en viktig del av kunstnerskapet hans. I prosjektet Den store oppvekstromanen – min kamp undersøker han blant annet hvordan krig, flukt og kulturelle forskjeller preger familier gjennom generasjoner. Han har også samarbeidet med søsteren, kunstneren Anahita Alebouyeh. Han bor i dag i Hønefoss sammen med sin samboer og to barn.